Mor og datter-tur til Nice, Frankrike

25. okt, 2015

hentet fra merlot.no

bildet er tatt av meg, nå i høst 2015
MONACO

I 1850 ble Monaco sett på som den fattigste staten i Europa. Dette forandret seg raskt da fyrstedømmets kasino åpnet i 1860-årene. Gambling var stort sett forbudt i resten av Europa, til og med i Frankrike og i Italia. God drift og høy inntjening hos kasinoet gjorde at den franske stat lånte 700 000 kroner for å bygge sin Opera i Paris. Motytelsen var at Monaco senere fikk bruke Paris-operaens arkitekt Charles Garnier til å bygge sin egen opera.  Innbyggerne ble ved hjelp av denne nye inntektskilden unnlatt inntektskatt og militærtjeneste, men hadde heller ikke selv adgang til kasinoet for sitt eget moralske og finansielle beste! Grunnloven ble forfattet i 1911, men reglene på disse punktene er stort sett de samme i dag. Kvinner fikk stemmerett så sent som i 1962. Fyrstedømmet huser rundt 36 000 innbyggere på mindre enn 2 km2, men bare 4500 har rett til å titulere seg som monegasker. For å søke statsborgerskap trengs mer enn en fet lommebok, reglene er strenge, og nettopp derfor, og på grunn av plassmangel, skyter innbyggertallet aldri i været, slik som dessverre alle høyhusene har gjort de siste tiårene. Bankene i Monaco har 360 000 konti. Selv om overflødet er ujevnt fordelt, er det få steder i verden det er like stor velstand. 

Forskjellen mellom Monaco og Monte Carlo er ganske enkelt at Monte Carlo er en av de fire bydelene hvor kasinoet ligger, mens Monaco er fyrstedømmets offisielle navn.

Dersom du velger å ta en tur til Monaco, er det plassen utenfor kasinoet i Monte Carlo som gjelder. Finn deg et bord på Café de Paris, prisene er ikke så avskrekkende som du skulle tro, iallfall ikke for en kaffe, en gedigen iskrem eller en lunsjrett. Om du har lyst til å ta en titt innenfor veggene i selve kasinoet, må du være pent kledd. Menn bør ha slips (i hvert fall parat i lomma) og alle må ha pass. Du betaler en 10 Euro for å komme inn, og du er ikke nødt til å spille. Interiøret er arkitektonisk overdådig, og det er ikke umulig at alt som glitrer faktisk er av gull. Ta uansett en sving innom resepsjonen på motliggende Hotel de Paris: drømmene settes i sving......

Fyrstepalasset ligger i gåavstand på byens andre høyde, som bare kalles for Klippen - le Rocher, og her kan man også besøke enkelte værelser. Vaktskifte klokken elleve hver formiddag synes mange er stor stas, men det enorme akvariet noen hundre meter unna er kanskje enda mer interessant. Musée Oceonografique er kjent for sin vakre arkitektur og fantastiske beliggenhet, men også som forskningssenter opprettet av den legendariske oceanografen Jaques Coustau.   

Monaco er fremdeles drømmeparadis for rike mennesker, eller som Somerset Maugham uttalte om hele denne lille kyststripen: " A sunny place for shady people. Han om dét - vi nyter det i lange åndedrag så lenge vi kan.

25. okt, 2015

Denne informasjonen om Nice, fant jeg på Merlot.no

Nice

Som i mange andre byer er det "gamlebyen" som er mest interessant. Cour Saleya, også kalt Marché des Fleurs, eller på norsk Blomstermarkedet er det naturlige midtpunkt med sine utallige blomsterboder, antikvitetsutsalg og kafébord.
Her er stemningen uformell, livlig og støyende, det er byens møtepunkt hvor musikere gjerne tjener en slant mens du myser mot den myldrende folkemengden, til morgenkaffen, til lunsj eller under en sen middag.
Nice er på størrelse med Oslo, og skor seg naturlig nok på turismen, men det er også plass til mer tradisjonelle bransjer, som oliven- og parfymeindustri. Vin lages i liten skala, den lokale Nice-vinen kommer fra Bellet rett nord for byen. Denne er forholdsvis dyr grunnet den lille produksjonen, se heller etter en flaske Bandol eller en Côte de Provence dersom du er på jakt etter smaken av Provence uten å vrenge lommeboka. 
Selv om Nice er en forholdsvis moderne by, er det fint å tenke på at bare en halv times reise unna venter små fredelige landsbyer fra middelalderen, hvor ikke stort er forandret fra eslenes og vannpostenes tid.

Bybildet i gamlebyen minner oss om at den lenge har vært under italiensk innflytelse.
Niçoise'ene har da også sitt eget språk, Nissart, som de er stolte av, selv om ytterst få bruker det i dagliglivet. Å rusle rundt inne i de smale gatene med flagrende klesvask over hodet, blant restauranter hvor man helst slår seg ned ute på gaten og til lyden av den latinske musikken som sniker seg ut fra åpne vinduer, gjør godt i en nordboers sjel. 

Promenade des Anglais (den engelske promenaden) er byens store stolthet der den bukter seg stramt i over 3 km langs havet fra gamlebyen og nesten ut til flyplassen. Det var engelskmennene - "les anglais" som bygde promenaden første gang allerede i 1820 for at de besøkende vinterturistene skulle kunne promenere langs havet uten å søle til sko eller lange klesplagg.  Alle utlendinger ble den gang sett på som engelske, "Les anglais" ble nærmest synonymt med ordet for utlending eller turist. Alexandre Dumas skal ha uttalt på slutten av 1800-tallet; "Jeg er sikker på at de var engelskmenn, men jeg kan ikke si om de var tyske eller franske".
Promenaden er også hovedgaten for det store karnevalet som finner sted hvert år i februar. 

I Nice er det sightseeing nok bare å rusle rundt i gamlebyen eller å strekke ut bena på de blå stolene langs hele promenaden. Det er gangavstand fra hotellet til Cour Saleya, et fint utgangspunkt for å finne en hyggelig uterestaurant.  Spør guiden om spesielle favorittsteder. Mange av restaurantene har i tillegg til den vanlige menyen, én eller flere faste menyer hvor du har flere valgmuligheter. Du kan spise en svært god 4-retters middag for rundt 25 euro, og da kommer bare vinen i tillegg, og den koster vanligvis ikke mer enn en 15-20 euro. Du kan også be om husets vin, eller en "pichet" - som som er oftest en helt grei bordvin fra Provence, servert i karaffel.
Typiske matretter i Nice er først og fremst socca som selges fra rykende gateboder. Soccaen er laget som en stor tynn pannekake av bukkeert, olje og vann, og du får en håndfull for et par euro.
På restauranten kan du titte etter gourgettes farcies (fylte squash).  Fleurs des Gourgettes "friterte squashblomster", eller Petit Farcis Niçois som er små, uthulte grønnsaker fylt med kjøtt på ekte Nice-vis. Dette er forrett stor nok til å dele med flere. 
Stockfish (klippfisk) er typisk, og her innrømmer lokale kjennere at retten kom faktisk fra Norge, med 1700-tallets handelsskip som byttet til seg olivenolje, salt og andre av middelhavets delikatesser.
Fisk er naturlig nok en vinner her ved havet, eksempelvis stekt flyndre, sole grillée, anbefales sterkt for oss som er vant til mer salte fisker. Salade Niçoise er viden kjent og består av en stor salat med mye godt i, inkludert ansjos og oliven. Bestiller du soupe au pistou eller pates au pistou nikker nok kelneren anerkjennende, dette er typisk Niçois, og spises mye her nede. Pistou er en blanding av basilikum, olje, hvitløk og pinjenøtter, og dette er sausen til enten suppe eller pasta (pates).  Kanskje både best og mest mat er daube. Daube er en mørk kjøttgryte, servert med pasta eller grønnsaker til. Garantert veldig mørt, og veldig godt kjøtt. Nice's felles historie med Italia gjør at byen er kjent for sin gode pasta, og denne får du overalt i en eller annen variant. Bon apetit!

25. okt, 2015

Denne informasjonen er hentet fra Merlot.no

(Bildet tok jeg i sommer, se flere under bilder fra biltur i Europa 2015)

 

Her er det mange misforståelser ute og går. Navnet Provence stammer fra romertiden, da dette området bare var en av romernes provinser, derav Province, som med tiden har blitt forandret til Provence. Forandringen har sammenheng med at franskmenn lenge betraktet alle byer utenfor Paris som beliggende i provinsen. For å skille dagens Provence med resten av Frankrike, beholdt derfor pariserne navnet Province for resten av landet, mens Provence ble dette vakre området vi beveger oss i.   
Ordet riviera finner du ikke i den franske ordboken, det nærmeste du kommer er rivière eller riverain, som betyr elv eller den som bor ved elven. Noen mener ordet stammer fra at elven Var renner ut i Nice, og at området derfor ble kalt riviera, men altså ikke på fransk!  Betegnelsen Côte d'Azur derimot er det stort sett enighet om at er avgrenset til å gjelde kyststripen fra Menton i øst til St. Tropez eller Hyères i sør, med byer som Cannes, Antibes og Juan-les-Pins liggende som perler på en snor eller som mytiske paradiser med bare korte avstander seg imellom. Lokalbefolkningen selv sier bare at de bor "sur la Côte" (på kysten) - med en stolt mine som skulle tro at det er bare denne kyststripen som teller i hele verden. Selve navnet Côte d'Azur (Azur-kysten) kommer opprinnelig fra tittelen på en roman utgitt i 1887, og uttrykket ble deretter kjent og brukt verden over.

Fylket vi befinner oss i heter Alpes Maritimes eller på norsk de maritime alper, og brer seg ut over et areal på 4 299 km2, som tilsvarer et litt større område enn Østfold.
Her bor det totalt i underkant av 1 million mennesker, hvorav halvparten i Nice.
Servicenæringen sysselsetter igjen over 2/3 av disse, og på grunn av hotell- og restaurantnæringen sentreres denne på den 8 mil lange strekningen som kalles Cote d'Azur. Det bor rundt 60 millioner franskmenn i dette landet, og at Nice har landets nest største flyplass, sier i seg selv at turisme fremdeles spiller en viktig rolle.

25. okt, 2015

Det ble litt tyngre hjem, men det var vi forberedt på.

Vi kjøpte oss en liten koffert hver, rett før hjemreisen, til 14 euro. Det ligger en reiseeffekt- butikk  rett over gaten for jernbanestasjonen. Der har de dyre kofferter som Samsonite, og billige, som vi kjøpte. Veldig lettvint for oss.