27. sep, 2015

En helaften i skogen!

I dag har jeg hatt en fin dag, alene i skogen. Ja, ikke helt alene da, Chilli, min faste turvenn var med. 

På grunn av elgjaktstart på østsiden av Glomma, valgte jeg skogen på vestsiden av elva. Ved Hagen. Hagaroa.

Som nistemat lagde jeg en rekesalat med egg, cherrytomat, salatblader, sitron, majones og selvfølgelig reker. Jeg hadde kaffe på termos og vann i drikkeflaska. Et eple, er bestandig godt å ha med på tur. Sekken inneholdt også sitteunderlag, Ullvang genser, kniv og gaffel, samt noen brødposer i tilfelle jeg skulle komme over litt tyttebær.

Turen gikk til fots over  Skjefstadfossen til Hagen grendehus. Jeg tok til høyre ved Hagen barnehage. Jeg gikk gjennom den fine lille Hagengrenda, "Hagaroa", som minner meg om steder i Astrid Lindgrens verden. Her har tiden stått stille... Utrolig fint sted.

Jeg fulgte veien, som ble til en skogsvei og jeg gikk innover og oppover. Strålende solskinn og nydelige høstfarger. Dugg og rått på bakken, der sola ikke hadde sluppet til enda.se videosnutt. 

Veien gikk oppover, det ble varmt! Jeg måtte ta av den tynne jakka. Kun en topp var nok i det varme været. Når sant skal sies, så ble jeg også varm av stigningen og sekken på ryggen. Jeg kom opp til en liten hyttegrend rundt vannet Skjærsjøen, som forskyner grenda med vann. Se videosnutt.

Jeg passerte sjøen og gikk videre innover en sti og fant ei tømmer koie. Jeg satte meg på benken utenfor og tok en kaffekopp, mens jeg nøt solen. Den varmet godt! Tenk så heldig jeg er, som kan ha det sånn! Man kan sitte som i en transe og bare la tankene fly. Trenger ikke å betale dyrt for å være med i meditasjonsgrupper! Bare å gå ut i skogen og sette seg ned! Ta inn det du opplever med alle sansene..

Chilli ble litt utålmodig, hun er ikke så glad i å la tankene fly. Det som er viktigst, er alt det andre som flyr, ikke tankene, hun er jo fuglehund, må vite!! Seansen var over, på tide å gå videre!  I enden av stien, kom jeg til en vei som jeg hadde gått på før. Det var da Rolf og jeg gikk fra Løten ( Tobru) og hjem, med overnatting under åpen himmel (#nattinaturen).

Jeg fortsatte ferden vestover. Etter en stund traff jeg to damer, som stoppet meg for å spørre om jeg var kjent. De lurte litt på veien hjem. Det morsomste var at den ene, var en barndomsvenninne fra Rena. Verden er ikke stor!  Etter å ha mimret barndomsminner fra Rena i Elverums dype skoger, gikk vi videre. Jeg var nå på jakt etter et fint sted å spise maten min.

Jeg fant det perfekte stedet 100 meter fra veien, inn i skogen, blandt røde tyttebærtuer. Her hadde elgen beitet og holdt skogen nede, bare små furutrær, som manglet toppskuddene, stod igjen. Tenk om jeg fikk se elg og ikke elgjegerene på østsiden av Glomma? Har hørt at de sliter i år med lite elg.  Hadde vært morsomt å sendt et ferskt elgbilde til min jaktglad samboer!

Jeg lagde meg en fin sitteplass, med sitteunderlag og reservegenser. Mmmm maten smakte kjempegodt!! Godt med litt kaffe etterpå. Så ble det tid for en powernap i lyngen. Deilig å ligge på ryggen, god og mett, høre fuglene kvitre og kjenne lukten av skogen.

Turen ble 16,5 km innen jeg var hjemme igjen.